fredag 25. november 2011

Lærebok

Jeg har en lærebok i matematikk som jeg egentlig er ganske fornøyd med. Den har mange oppgaver, er delt opp i kurs på ulike nivå, har ok forklaringer på teorien, eget kapittel med lekser, egne prøver tilpasset boka, kopieringsoriginaler, mange oppgaver til temaene og den dekker det meste.
Likevel er jeg langt fra fornøyd.
Det er ikke nødvendigvis boka det er noe galt med, men det er noe galt med den læreren jeg blir når jeg bruker boka, og det er noe galt med de elevene jeg får når de skal bruke boka.

Hva er det så jeg ønsker meg?
Jeg ønsker meg en database - gjerne både analog og digital - med oppgaver, opplegg, diverse kopieringsoriginaler, spill, filmer, interaktive oppgaver, praktiske oppgaver, konkretiseringsmateriell, GetSmart-kort - kort sagt alt som  finnes.
Dette vil jeg ha samlet i en perm og på et nettsted.
Så vil jeg plukke det jeg vil bruke til den timen det passer og i det formatet det passer.
Det kan gjerne være skissert en progresjon i permen, altså hva man tror er lurt å gjøre når, på hvilket trinn, gruppestørrelse etc - så kan jeg se på det som en veiledning.
Det hadde vært flott om innholdet i boka er organisert etter emner, læreplanens kompetansemål eller liknende. Det er sikkert lurt å finne en generell organisering, da sjansen for at læreplanen og målformuleringene kommer til å endre seg i overskuelig framtid.
Som en bonus, å tar jeg gjerne imot en beskrivelse hva man mener en elev bør mestre etter gjennomførte 10 år i skolen. Kompetansemålene gjør jo dette, men jeg tenker da på en presentasjon som er litt mer tilgjengelig.
Et viktig element for en slik database er også at det for de ulike emnene er skissert ulike måter å angripe problemstillingene på. Flere veier til Rom, om du vil.

Hva er det jeg unngår?:
Jeg unngår elevene som føler de forholder seg til en bok som er altfor tjukk, en bok med et språk de ikke helt forstår, en bok med ett antall oppgaver de ikke føler de kan komme seg gjennom.

Jeg sier ikke at elevene skal slippe unna å forholde seg til en lærebok, men at vi må jobbe for å skape ønsket om å bruke boka for å finne ut av noe mer enn å tvinge dem til å bruke boka.

Kan noen lage dette til meg, eller vise meg den som allerede eksisterer?

torsdag 24. november 2011

Mestring

Elevene mine er skadet!
De er ofre for et elevsyn og en holdning til undervisning som har gjort dem til mattepyser.
De tror ikke de kan finne svaret, de tror ikke det er nyttig, de veit ikke om de tenker riktig, de klarer ikke finne sammenhenger, de tørr ikke prøve, de er redde for å mislykkes...stakkars!

De er ofre for lærere som føler at de ikke har tid, lærere som forholder seg til en lærebok en eller annen klok fyr eller fyrinne har skrevet - og tørr ikke rive seg løs. De er ofre for lærere som ikke har trygghet nok i faget, lærere som ikke er helt sikre på hvor de vil eller skal, lærere som trekker elever i poengsum fordi føringen er gjort med blyant og ikke med penn.

Hvis jeg skal oppsummere min matematikkundervisning fra 2007 til 2010, så skårer jeg høyt på flere av setningene listet over; jeg lot læreboka definere nivå, mengde og tempo, jeg hadde ikke en klar mening på hvor jeg forventet å ende opp med elevene og jeg følte at jeg hadde dårlig tid.
I tillegg forfektet jeg et læringssyn der jeg tenkte at elevene godt kunne lære seg faget uten forståelse, at den ville komme etterhvert.

Nå har jeg droppa læreboka og bestemmer selv hva elevene mine lærer, hvordan og når - og ikke minst i hvor lang tid. Jeg har en god ide om hvor elevene mine skal og jeg jobber iherdig for å skape forståelse bak hver operasjon i håp om at lærdommen da sitter bedre.
Jeg føler fortsatt at jeg har dårlig tid og jeg så gjennom fingrene med blyantførte prøver.

I dag fikk den ene klassen min igjen en prøve. Kort fortalt; ikke god stemning.
Mange varianter av elever som følte de fikk bekreftelse på sin egen utilstrekkelighet og at de ikke er gode i matematikk. Elever som jeg har sett prestere på bra nivå i en uformell klasseromssituasjon, elever som kommer med merknader fra barneskolen om at de trenger ekstra hjelp i faget, elever som ikke har følt mestring på lenge.
Det er ikke karakteren som er problemet, men at jeg ikke klarer å skape en situasjon der alle elevene mine klarer å prestere.
I dette tilfellet har jeg tatt for meg alle elevene som har fått 1 eller 2 og snakket gjennom prøven sammen med dem. Så langt har det resultert i at de har vist mestring på et høyere nivå og jeg kan forsvare en 3 for dem.
Jeg klarer ikke dette med alle...

Resten av dette skoleåret skal jeg bruke på å finne andre måter å gi elevene mine opplevelsen av mestring. Jeg vil ikke være en del av et system som ikke innbitt forsøker å gi elevene mestringsopplevelser. Jeg innser både mine og systemet sine klare begrensninger, men samtidig vet jeg at jeg kan gjøre bedre - og med meg kan systemet det også.






onsdag 16. november 2011

Veien videre - en oppsummering

Fra oppstarten av dette skoleåret har jeg drevet matteundervisningen min etter noen dogmer; Vi har ikke brukt lærebok, det skal være timer som er spennende og gjerne underholdende, elevene skal utfordres på å tenke logisk og å resonnere og vi skal jobbe med hoderegning.

I stor grad synes jeg at vi har lykkes med mye. Det har vært mange timer med elever som har uttrykt moderat begeistring, timer der mange har følt mestring og timer der vi har utfordret elevenes evne til å tenke sjæl.
Samtidig har det vært timer der det ikke har skjedd noen åpenbar læring i det hele tatt og det har vært kvelder der jeg har tenkt at læreboka hadde vært deilig.

Forrige uke hadde vi prøve og resultatet er klart for analyse.
Sammen med nasjonal prøve og en kartleggingsprøve, så har vi et ok grunnnlag for å si noe om elevene. Problemet er bare at kartet (prøvene) ikke stemmer overens med terrenget (mitt inntrykk av elevene basert på timene).
Nå er jeg ingen orienteringsløper, men jeg ville valgt terrenget om jeg måtte velge mellom kart og terreng.
Samtidig hjelper det ikke med flott terreng om det er tett tåke - da hadde det vært ok med kart.

Hvor disse orienteringsreferansene kommer fra vet jeg ikke - men de funker

Altså, jeg velger å tro at jeg er på rett spor med hva jeg driver med og at det er vurderingsuttrykket jeg må gjøre noe med.
Det gir meg noen utfordringer;
1. Alternativ vurdering er ofte tidkrevende f.eks. ved muntlige prøver eller framføringer
2. Elevene møter det skriftlige igjen seinere uansett - så vi må kombinere
3. Det må være faglig tungt nok, slik at jeg er sikker på det faglige nivået

Når det gjelder alternativ vurdering, så er tar det tid. Men samtidig kan man ved hjelp av gode rutiner og litt kreativitet få mye info på kort tid. Senest igår vurderte jeg elever i musikk , en til en, i ca 1 minutt per elev. Faglig tungt nok i massevis, men selvsagt snevert.

At elevene møter det skriftlige seinere er en realitet. De må forberedes på begge deler. Om jeg klarer å skape gode alternative arenaer, så vil det følge med mye skriftlighet på lasset eller i kjølvannet.

Faglig tyngde er vel egentlig en utfordring uansett vurderingsuttrykk...

Jeg har følgende ide:

Meny med vurderingsalternativer
Eleven blir tilbudt et utvalg potensielle vurderinger som de kan velge fra. De må selvsagt velge et minimum. Menyen består enn så lenge av valgene:
- en større skriftlig prøve, som før
- en større muntlig høring i gruppe foran lærer
- en større presentasjon av emne, bestemt av lærer.
En variant jeg har prøvd før på skriftlige prøver, er at de får ta prøven i par. Da får de tryggheten i å kunne snakke med noen om oppgavene.

Disse tre settes likeverdig opp mot hverandre og den ene utelukker de andre.
I tillegg må hver av de større produktene suppleres med en kombinasjon av følgende mindre uttrykk
- kort muntlig høring ved oppstart av time (2-5 minutter, forberedt)
- 2 stk. vurdert lekse av noe omfang
- 2 stk selvrettende tester på ITL
- eventuelle spesialavtaler for noen få elever

I tillegg lages det 2 vurderinger som gjelder for alle. Eksempelvis har jeg nå tre kolleger som lager wiki i RLE. Det både ser og høres spennende ut og elevene jobber veldig bra med oppgaven.
En liknende løsning kan lett lages i matematikk, enten basert på emner eller på ord. Så la ideen være at klassen skal lage en interaktiv ordbok og en wiki som begge kan legges/lages i ITL.

Når det gjelder selve undervisningen, så skal jeg tørre å slippe meg enda mer løs.
Selvsagt skal elevene lære noe og det er ikke meningen at de skal underholdes - men matematikken kan i mye større grad gjøres levende eller reell. Programmet Siffer har nettopp klart dette, så jeg skal gjøre mitt for å formidle matten på samme måte.

Vurdering

Hvis du hadde spurt alle mattelærere i landet om hvordan de vurderer sine elever eller skaffer seg grunnlag for å sette karakterer, så vil det store flertallet sannsynligvis svare at det er gjennom skriftlige prøver.
Mange vil dog trekke frem at de driver med alternative former for vurdering, men ikke i så stor grad at det tar over for den klassiske skriftlige prøven.
Under punktet vurdering i læreplanen for matematikk, 10. årstrinn, så står det at eleven skal ha en standpunktkarakter - det er alt.
Det står ikke spesifisert at i faget matematikk så skal man ha et skriftlig uttrykk for å kunne sette en karakter. Heller ikke i det enkelte kompetansemål står det helt spesifikt at man må gjøre det skriftlig.
Noen kompetansemål krever selvsagt at man gjør noe praktisk, helst på papiret eller i dertil egnet program - det er egentlig ikke poenget.

Poenget er at jeg er ferdig med å rette en matteprøve for mine to klasser, jeg har rettet en kartleggingsprøve og sett resultatene fra den nasjonale prøven i regning. Felles for alle disse prøvene er at det er en situasjon som de fleste elever forbinder med stress, det er lite rom for samhandling/komunikasjon med lærer, det er krav til å produsere noe skriftlig og det er store rom for å misforstå oppgavene.
Hvis du er en elev i en av disse tre situasjonene med en negativ erfaring i faget, stort sett strategier som går ut på å slippe å prestere og tilsynelatende en redsel for å tenke selv - så er resultatet gitt på forhånd.
Jeg sitter nemlig igjen med overraskende mange elever som passer inn i følgende beskrivelse:
Eleven har i undervisningen prestert på et ok, til og med høyt, nivå i arbeidet med flere oppgaver og emner. Skulle jeg gitt eleven en tilbakemelding basert på timene, så ville den vært positiv og preget av mitt inntrykk av at eleven både mestrer og trives med faget. Den samme eleven har på to av tre prøver skåret ganske dårlig, betydelig dårligere enn det jeg hadde forventet i noen av tilfellene.
Hvorfor skjer dette?
Jeg har ikke svaret, men jeg har følgende teori om elever som ikke klarer å prestere i en skriftlig prøvesituasjon:
1. De sliter med å selv tolke hva oppgaven krever av dem
2. De har mange negative erfaringer med situasjonen og har ikke blitt sett eller ivaretatt ved tidligere tilfeller av å ikke mestre
3. De er lært opp til en instrumentell tilnærming til faget og problemløsningen
4. Generelt har de ikke strategier for å angripe faget og oppgavene som blir gitt dem


Ad punkt 1: En elev som ikke vet hva spørsmålet er, klarer sjelden å finne svaret. Min oppfatning er at det koker ned til å bevisstgjøre eleven på hvordan man skal gripe an ulike oppgaver (strategier) og at de må få øve opp evnen til å tenke logisk og resonnere. Jeg er altfor ofte ikke tålmodig nok i undervisningen - slik at elevene får tid til å tenke, i sitt eget tempo. Dette er utfordrende i planleggingen av den enkelte time da elevene mildt sagt holder ulikt tempo. Men når det funker, så er det de beste timene.
Altså flere oppgaver der de må tenke for å komme videre og til svaret - på ulike nivå

Ad punkt 2: Min yngste datter tenker matte hele tiden. Hun regner, dobler, kategorisere og putter ny lærdom inn i det hun allerede kan. Helt aldersadekvat.
Min eldste datter er ikke like ivrig, men har fortsatt gleden ved å lære og lar seg fascinere av ny lærdom.
Et sted på veien dør dette - hvorfor/hvordan/hvem/når?
Jeg kan sikkert peke i mange retninger, men jeg veit ikke hva som er svaret. Men jeg vet at jeg er en mye bedre mattelærer idag enn jeg var før jeg etterutdannet meg forrige skoleår. Faglig trygghet og refleksjon rundt ufordringer i faget har hevet meg mange nivå - jeg mistenker at det er for mange lærere i barneskolen som ikke er trygge nok i faget, noe som åpenbart ikke er bra for opplæringen.

Ad punkt 3: De er lært opp til å følge regler, oppsett, algoritmer - ikke til å tenke ut eller forstå hvordan ting henger sammen. I mange tilfeller er dette en helt ok strategi - til og med den aller beste: ikke tenk, bare gjør!
Men vi må tørre å utfordre forståelsen på et tidligere tidspunkt.

Ad punkt 4: Veldig ofte er svaret fra en passiv elev at de ikke vet hvor de skal starte eller skjønner hva som er oppgaven. Hvis de da sitter foran noe som føles som et Atlanterhav av oppgaver, så sier det seg selv at det er lett å miste motivasjonen. Altså må vi utstyre dem med strategier og metoder som gjør at de alltid kommer i gang. Mange elever vil oppleve at de skjønner mer i det øyeblikket det har fått noe ned på papiret.

Min umiddelbare utfordring består i hvordan jeg skal sørge for at elever som hadde et håp om å gjøre det bedre enn de faktisk har gjort, ikke mister dytten de har.
Den umiddelbare løsningen på det er å ta en samtale med de som har prestert svakest. I samtalen tar vi ganske enkelt for oss prøven og snakker om de ulike oppgavene. Ved tidligere anledninger har elever som blir gitt denne muligheten uten unntak snakket seg opp en karakter.

Min neste utfordring blir å skape vurderingsuttrykk som er varierte og samtidig faglig tunge nok - og ikke nødvendigvis skriftlige.