torsdag 31. januar 2013

Overflødig?

Her sitter jeg, midt i en mattetime, og har ingenting å gjøre.
Rundt meg sitter klassen min, jobbende, alle med ulike ting. En sjelden gang blir jeg tilkalt for å hjelpe eller veilede, klienten takker for hjelpen og føyser meg videre.
Det er nesten så jeg lurer på hva jeg gjør her.
Hva er det egentlig jeg gjør?
Akkurat nå, så nyter jeg fruktene av å ha truffet alle elevene på akkurat riktig sted på akkurat riktig tidspunkt.
Det skjer svært sjelden, og det er lov å nyte det når det skjer.
Noe som får meg til å erkjenne et paradoks i en lærers hverdag:
Jo flinkere jeg er som lærer, som mer overflødig blir jeg

Når jeg treffer eleven med oppgaver som er midt i flytsonen, så klarer eleven seg selv
Når jeg finner oppgaver som både er krevende og motiverende, så klarer eleven seg selv
Når jeg klarer å skape nysgjerrighet, så klarer eleven seg selv
Når jeg har skapt tydelige rammer og forventninger, så klarer eleven seg selv
Når jeg tillater eleven å jobbe på sin måte, innenfor rammene, så klarer eleven seg selv
Når eleven har lært seg ulike strategier for å lære seg noe eller finne ut av noe, så klarer eleven seg selv.
Når en elev skjønner veiledning og instruksjon, så klarer eleven seg selv (etterpå)

Oppgavene elevene jobber med nå er en rekke arbeidshefter, lesebok, Dragonbox og Brøkreser på matematikk.org
Hvor lenge denne effekten vil vare, er umulig å forutse. Det dreier seg nok om en balansegang mellom å få lov til å jobbe i heftene, variasjon og mestring.
Det kan virke som heftene gir en trygghet og forutsigbarhet som gjør at elevene mestrer.
I tillegg er de ikke så omfattende, noe som gjør at progresjonen er veldig lett å se, noe som er igjen er motiverende.

Blir spennende å se hvor lenge heftene fenger


onsdag 30. januar 2013

Hva fenger?

Her om dagen fant jeg fram 3 ulike arbeidshefter til klassen min. 
Henholdsvis hefter i matte, skriftforming og norsk grammatikk. Alle heftene nivådelte, slik at jeg kunne gi elevene det heftet jeg mente de burde ha. 
Som lærer med praksis og erfaring fra ungdomsskolen, så er jeg helt uvant med utfyllingshefter. Jeg har aldri hatt det, veit ikke om noen som har hatt det og har aldri blitt tilbudt/anbefalt. 
Her er det både økonomiske hensyn, noen betraktninger rundt modning og barnslighet, og som alltid uvitenhet/usikkerhet på hva som er kvalitetsmessig best.

Jeg delte uansett ut heftene, med intensjon om at de primært skulle være til lekser, slik at det å gi lekser skulle bli enklere for meg og mer forutsigbart for elevene.
Det underlige var at alle elevene umiddelbart ville jobbe i heftene. Jeg tenkte jeg fikk smi mens jernet var varmt og lot dem jobbe. Der satt de og jobbet med skriftforming, matematikk og grammatikk. Den ene eleven gjorde sågar 11 sider i matteheftet - hjemme!

Jeg klarer ikke å sette fingeren på hva ved disse heftene som var så stas, og jeg tror ikke det er en effekt som kommer til å vare evig, men veldig spennende og deilig så lenge det varer.


torsdag 24. januar 2013

Lekser - Umpf! Ououou yeah! What is it good for? Absolutely nothing, say it again

Tittelen er fritt etter Bruce Springsteen, for de som lurte...
(Red.anm: Låta er originalt av Edwin Starr , vel verdt en lytt)

Jeg har et pragmatisk forhold til lekser, jeg forsøker å ha et helhetlig forhold til lekser, jeg prøver å gi varierte lekser, jeg tror jeg er i mot lekser, som forelder setter jeg pris på gode lekser, jeg anerkjenner at lekser er en måte å kommunisere med hjemmene på - og så videre

Hva er jobben min?
Gi elevene en undervisning og opplæring som følger den til enhver tid gjeldende læreplan, oppdra dem til å bli funksjonelle borgere og hjelpe dem på vei mot å bli bedre utgaver av seg selv.

Når er det mest hensiktsmessig at jeg gjør den jobben?
Når jeg er sammen med den eller de jeg skal utøve påvirkningen på

Når er det?
I skoletiden

Hvilken rolle kan lekser ha i det ovenfor skisserte bildet?
- for å vise foreldrene hva vi holder på med på skolen og på hvilket nivå barnet er
- å gi barnet en mulighet til å vise hva det har fått til
- repetisjon av det som har vært gjort på skolen
- forberedelse til det som skal skje på skolen
og sikkert noe mer, men jeg kommer ikke på noe...

Den siste tiden har jeg opplevd at jeg mer tid på å lage gode lekser, enn på å lage gode opplegg for timene mine - noe som føles helt feil. 
Jeg reviderer hver eneste lekse, analyserer mulige utfordringer, omformulerer, endrer, fjerner, varierer - i det uendelige.
Uansett hva jeg gjør, så er det noen som ikke får det til slik jeg hadde forestilt meg det.
Feilen er min og ansvaret er mitt - men må det være sånn?

På min forrige skole kuttet jeg mer eller mindre ut leksene fordi de stjal altfor mye tid fra det som er jobben min. Elever som hadde mer enn nok med å komme på skolen, trengte ikke å skulle bekymre seg for å ikke ha gjort lekser. 
Den ene eleven, og moren hans, fikk et halvår uten krangling fordi jeg sa de ikke trengte å gjøre leksene.
Den andre eleven gikk fra 0 poeng på matteprøve i september, til å reelt prestere en 3'er på matteprøve i april. Ikke fordi han hadde sluppet lekser, men fordi jeg så ham og brukte tiden min på å gjøre vår tid sammen så god som mulig. 
Den tredje eleven, i andre enden av skalaen, benyttet seg av tilbudet om å få leksene som ble gjort vurdert. 

I min nåværende hverdag, som er fådelt, så har jeg elever som gjerne gjør lekser. De er godt oppdratt skolemessig, er lærevillige, har ressurssterke foreldre og mindre fritidsaktiviteter enn hjemme i Norge.
Selv her er leksene vanskelige å få til å fungere optimalt. 

Tidvis har jeg gjort det vanskelig for meg selv, men jeg nekter å ta hele ansvaret.

- Tidsbruk: Når er nok nok?
Ulike elever vil bruke ulik tid på samme oppgave. Hva skal definere hvilken mengde som er nok? Hvor lenge eleven har jobbet, eller hvor "langt" eleven har jobbet? Jeg har forsøkt meg med tidsbegrensede lekser av typen "jobb i 40 minutter". Det funker marginalt bedre, fordi eleven får jobbe i eget tempo. 
Kvaliteten er veldig vanskelig å måle, da det stilles store krav til elevens vurdering av kvaliteten på den tiden de brukte og min vurdering av hvor mye de faktisk har fått gjort

- Nivå: Hvordan gi lekser på et nivå som treffer hver enkelt elev?
Innenfor den tiden jeg velger å bruke på administrasjon av lekser, så er det umulig å få dette til. Det nærmeste jeg kom, var da elevene til enhver tid skulle gjøre 10 oppgaver videre i boka fra der de var når timen sluttet. Da stod elevene i kø for å få en rød strek i boka som viste hvor de hadde sluttet. 
Fungerte fint i en klasse der alle ordninger ville fungert ok, fungerte greit i den stikk motsatte klassen - bortsett fra at de som hadde tendensen mot å ikke gjøre lekser, fortsatt hadde den tendensen.

- Kommunikasjon med heimen: Hvem forsøker vi å lure?
Jeg er selv far til to barn i skolealder, og her kommer egentlig en skikkelig rosin i pølsa: Jeg er for tiden lærer for mitt ene barn og kona er lærer for det andre barnet - selv nå sliter jeg med å ha fullstendig oversikt over hva som står på ukeplanen til mine barn!
Altså en ukeplan jeg til dels selv har forfattet...
Jeg får stadig bekreftelser på at majoriteten av foreldrene enten ikke gidder, greier, evner, orker, prioriterer, føler for, velger å lese, tolke, forstå, laste ned, printe ut eller følge med på de planene vi lærere lager for hver uke. 
Den kommunikasjonen som noen argumenterer med, føles altså som en belastning for mange hjem, og det er rom for så mange tolkninger av det skrevne ord, at hva det enkelte hjem tror står på planen er meget usikkert.

- Repetisjon av noe eleven har lært på skolen; ja takk
Dette er selvsagt et glimrende prinsipp, men fungerer det? Når vet jeg at noe er lært og dermed at den tiltenkte leksen faktisk blir en repetisjon og ikke en innlæringssituasjon? Seinest for noen uker siden hadde jeg undervisning som var direkte relatert til kommende lekse. Jeg sendte elevene hjem med beskjed om hva som var lekse og påminnelse om at det vi nettopp hadde gjort var det samme som leksa. 
Flere av elevene fikk ikke til leksen og klagde på at de ikke hadde lært det som var leksa (forkortet versjon). Deres opplevelse av situasjonen er selvsagt helt korrekt, selv om det var feil, da de jo hadde fått opplæring.
Man vet aldri hvor langt man kommer i løpet av en time, man vet aldri hva som fester seg eller ikke, man vet ikke hvem som føler de mestret eller ikke - men leksene er som regel forventet planlagt før situasjonen er gjennomført...

- forberedelse til kommende timer
Når det fungerer, så er forberedelse aldeles glimrende. Problemet er at sjansen for at noen ikke har forberedt seg, er meget stor - og det påvirker nivået eller startstedet for undervisningen.

- holdninger; det er lov å gjøre feil!
Unger må læres opp til at det er greit å ikke få til alt. Er det ting du ikke får til på leksa, så kan du være helt sikker på at læreren mer enn gjerne hjelper deg. Situasjoner der elevene kommer med problemer de har støtt på i leksa, der læreren kan avmystifisere og vise hvor enkelt det er - det er situasjoner med skikkelig læring. 

Løsningen?

1)
Lekser gjøres til et frivillig tilbud, der det enkelte hjem aktivt må vise/godkjenne at eleven over kortere eller lengre tid ikke gjør lekser. Læreren bidrar selvsagt med råd og veiledning, og med registrering og evt. retting av lekser. 
Det blir opp til hvert enkelt hjem å bruke tid på leksene og læreren gjør ikke mye mer enn å peke i hvilken retning leksene skal gjøres. Med andre ord er leksene relatert til tema i undervisningen, men ikke til f.eks. lærebok. 

2) 
Elevene får mer undervisning, alle lekser fjernes. All kommunikasjon med hjemme er hjemmets ansvar, ved at de skal benytte de kanalene der anmerkninger, karakter og annet legges ut (LMS). 
Når eleven forlater skolen, så er dagens læring gjort.

torsdag 17. januar 2013

Ganging

Her ligger 20 klyper med hver sin gangetabell - utgangspunktet for loop'er, men kanskje noe mer.

mandag 14. januar 2013

Delingsalgoritmen - trenger vi den?

Har nettopp gitt ut denne ukas lekse til klassen, en versjon av omvendt undervisning. I det forbindelse var det nødvendig å gå gjennom noe for å få prosessen i gang.
Blant annet delingsalgoritmen.

I den forbindelse, så lurer jeg på følgende:

1) Å undervise i deling der man ender opp med rest - trenger vi det? Eller er det bare et valg man tar for innlæring av delestykke, litt som å ikke sette opp tallene under hverandre i multiplikasjonen.

2) Trenger vi delingsalgoritmen? Jeg spør ikke om vi skal slutte å lære den bort, men trenger den så stor plass?

Jeg spør fordi jeg lurer på om svaret kan være nei til delestykker med rest, og at delingsalgoritmen kan få mindre plass.
Dette er ment som reelle spørsmål som jeg genuint ønsker og trenger innspill på.
Send meg en mail, stem på FB-siden min eller kommenter, sett gjerne "deling" eller "delingsalgoritmen i emnefeltet.

På forhånd takk

søndag 13. januar 2013

Sprellemann

I fire timer har 2. til 7. klasse jobbet sammen om å lage sprellemenn.
Ideen fant jeg her, på naturfag.no
Det faglige grunnlaget for oppgaven er godt forklart på siden jeg linker til rett over, sammen med en skisse til delene du trenger og en oversikt over ulike geometriske figurer man kan bruke.

Jeg lot elevene velge å bruke skissen, eller designe sin egen sprellemann som de kunne tegne i Geogebra. 
På bildet under seg du skissen øverst til høyre, med hvit bakgrunn.

I løpet av de to øktene vi har brukt på arbeidet, så er det mange interessante observasjoner man gjør, både faglige relevante, og sosialt spennende.

De viktigste punktene jeg mener elevene sitter igjen med, er:
- god øvelse i å følge en oppskrift, der man må tilpasse til eget design
- spennende trening å forstå hvordan de ulike delene må settes sammen for at de faktisk skal sprelle.
- å være kreativ; ønsket om å lage noe eget, men å ikke klare å komme på hva/hvordan
- klippe, lime, sage, male, klype, tegne, laminere, printe, lagre, rydde, pusse, henge, hjelpe osv - mange grunnleggende ferdigheter
- Erfaringsdeling; elever som hadde kommet lengre enn andre kunne vise hva de hadde gjort. Ved ett tilfelle ble 2.klassingen ekspert og kunne hjelpe elever på høyere trinn
- Positiv og morsom jobbing med Geogebra - man kan aldri begynne for tidlig med slike programmer.
- Naturlig bruk av navn på geometriske figurer

En morsom aktivitet som jeg absolutt skal legge inn i porteføljen og bruke igjen

torsdag 10. januar 2013

Høring om muntlig eksamen

Følgende høring ble publisert på udir.no torsdag 10.01.14

Jeg får alltid en viss prestasjonsangst når jeg skal lese slike høringer, stortingsmeldinger, læreplaner, forskrifter eller annet i samme formelle sjanger.
Forstår jeg det, egentlig? som en konsekvens av samme usikkerhet, så blir jeg redd for å mene noe; det kan jo hende jeg har misforstått...

Sånt sett var jo denne høringsteksten ikke av verste slag...tror jeg.

Her er de fire punktene som er konkretiseringen av hva de foreslår:

  • Den lokale handlingsfriheten fjernes når det gjelder om muntlig eksamen skal gjennomføres med eller uten forberedelsedel .
  • Det innføres to modeller for lokalt gitt muntlig eksamen:
    - Modell A) Eksamen gjennomføres uten forberedelsedel for alle. Elevene får beskjed om eksamenstrekk og melding om fag senest 48 timer før eksamen.
    - Modell B) Eksamen gjennomføres med forberedelsedel for alle. Elevene får beskjed om eksamenstrekk og melding om fag senest 48 timer før eksamen. I forberedelsestiden er alle hjelpemidler tillatt.
    For alternativ B begrenses forberedelsestiden til 24 timer, og det nedfelles et forbud mot å gjennomføre lokalt gitt muntlig eksamen på mandager.
  • Bruk av hjelpemidler, inkludert kandidatens egne notater, er ikke tillatt under eksamen.
  • Eksamenstiden skal ikke brukes til å holde en presentasjon som eleven har laget i forkant


Ad pkt 1: De fjerner valgfriheten om hvorvidt det skal være en forberedelsesdel eller ikke, men innfører to løsninger - en med forberedelse og en uten. Resultatet er vel at det blir mye av det samme?

Ad punkt 2: Modell A er slik det var før, du får beskjed om faget du skal prøves i og stiller opp til angitt tid to døgn seinere - forhåpentligvis klokere, men uten å vite emne eller oppgave. 

Modell B er med forberedelse, dog begrenset til 24 timer, og det innføres forbud mot bonustid i form av helger. Lykke til med det siste sånn rent logistikk-messig.
Det er fortsatt ullent hvilken form for forberedelse det er snakk om; får kandidaten vite oppgave, eller kun emne, opprettholdes ordningen med spissing osv?

Jeg liker forberedelsesmulighetene og har erfart at det oppstår vanvittige mengder læring nettopp i løpet av forberedelsestiden. For meg er det likegyldig når læringen oppstår, og hvis en elev først forstår Pytagoras dagen før eksamen, så har læringen uansett oppstått. 
Innføringen av modell A, og tildels B, vil medføre elever som i større grad bruker energi på å ikke vite hva de skal øve på, da det blir veldig omfattende. Dette kommer de selvfølgelig til å oppleve seinere i livet også, men min erfaring er at det vil ødelegge for mye fin læring. 
Å endre det for 10.trinn vil bli litt sånn "det bygger karakter"-argumentasjon, eller i disse tider;"de må ta seg sammen"

Ad punkt 3: Dette er, for å si det folkelig, helt på trynet! Hvor mange mennesker, i alle yrker, vil gjennomføre et kurs, en forelesning, en undervisningssituasjon, et framlegg, en introduksjon, en presentasjon, eller annet - uten noen form for notater? 
Min påstand er ingen.
Til alle mine timer, mine forelesninger og kurs har jeg notater. Kvaliteten på økta jeg har, avhenger av hvor god jeg er til å bruke notatene. Å forvente at elever på 10.trinn først skal lese på "alt", for deretter å føre en vettug samtale uten å ha notater med seg...vel, det viser liten erfaring fra felten.
Jeg har vært sensor i alle mine 12 år som lærer i ungdomsskolen. Det er spennende, utfordrende og krevende - og dette forslaget vil nok ikke gjøre det noe enklere.
Elever som stiller med notater og er totalt avhengig av disse, blir trukket for dette i nårværende ordning. I noen tilfeller meget strengt også. Klargjør heller det, enn å fjerne muligheten for notater.

Ad punkt 4: Dette er jeg enig i, og dagens ordning har etter min forståelse fjernet den muligheten allerede. I dag har eleven en 5 minutters bolk til rådighet som de selv styrer over. Deretter er det mer fri utspørring/samtale.
Jeg er i prinsippet helt enig i at elevene ikke skal bruke hele sin tilmålte tid til en forberedt presentasjon -  men denne muligheten forsvant ved forrige endring.

Kort oppsummert: en endring til det verre som ved første øyekast ikke er laget av noen som jobber i skolen, det mangler i alle fall forankring i virkeligheten.


onsdag 9. januar 2013

Tentamen i matematikk

I forbindelse med at jeg forberedte meg, og klassen, til tentamen i matematikk, så slo det meg at det hadde vært praktisk om hele del to kunne løses/føres ved hjelp av pc.
Det er jo alltid noen oppgaver som man skal løse i h.h.v. Excel eller Geogebra, men betyr det at det bare er disse det er lov å løse ved hjelp av disse programmene?

Ved eksamen 2012 var det spesifisert 2 av 9 oppgaver i del 2 der man skulle bruke Excel eller "dynamisk geometriprogram".
Slik jeg ser de resterende oppgavene, så kan de meget vel løses og føres i de samme programmene, og jeg vet at mine elever ville nyte å får lov til dette.

Men, det er kanskje litt dumt å øve på noe som de ikke får lov til på eksamen? Så spørsmålet gjenstår; kan skoler la kandidater føre del 2 på eksamen i matematikk på pc?

Kan noen svare?

Jeg har så langt ikke funnet noe som tydelig sier at man ikke kan gjøre dette.

Nå er det vel på tide å avsløre at det i mitt tilfelle er snakk om en klasse bestående av 2 elever, som begge er trygge på data, samt at skolen har mer enn nok pc'er. Det er med andre ord ikke det praktiske det står på, noe jeg ser for meg at det er for det fleste andre skoler.
Det er altså ikke noe praktisk i veien for å gjøre det.

Får de mer hjelp ved å kunne bruke pc? Alle hjelpemidler er lov, og de får selvsagt ikke tilgang til nettet, og da mener jeg svaret er nei.

Jeg har i dag twitret med udir sin konto, og siste svar var at elevene kunne levere filer som PDF via PGS og at det var opp til hver enkelt skole å avgjøre hva som er greit.

Da avgjør jeg at dette er greit for meg og min skole...